Where am I going? Out of my mind.

Mamma og pappa: Gratulerer med bryllupsdagen! <3

Nå er jeg i Vestfold for tredje helg på rad, jeg er hos Hanne i Larvik. Prikken over i’en, selve krona på verket!

Hanne møtte meg på togstasjonen. Det var et gledelig gjensyn med klemming, glaning og kodak moments. Først spiste vi i skyggen på Pakkhuset og så tok vi en kaffe i sola på Kafé Passasjen. Larvik er faktisk en nice by i sommersola, for alle dere som enda ikke har prøvd ut det.

Hjemme hos Hanne har de en herlig veranda med plasttak og varmelampe, og en idyllisk hage med et fuglebur som fyller halve plassen og inneholder alt fra etiopisk papegøye til fasan. Dét er en fasinerende greie! Og i dette paradiset har vi vært mye av tiden. Med fare for å bli tatt for å være middelaldrende tobarnsmødre på langweekend i Stockholm, kan jeg fortelle at vi har kost oss med god mat og vin – hvitløk og hvitvin. Og jordbær med fløte.

I løpet av et innholdsrikt døgn har jeg hilst på mor, far, fire søsken og en ektefelle. Nå føler jeg egentlig bare at det er Hannes Ole Jådd som mangler… Men de som har vært tilstede har skravla, spilt kort og likt seg godt!
Også var vi på Gule i Stavern med skjønne Victoria og jeg spanderte chai og latte på de søte jentene!

For to uker siden var jeg sammen med masse fine folk i bursdagen til Ella ved Hallevannet og en tur i Larvik med Espen og Erik. Forrige helg dro jeg (etter Oslo med Hanna, Caroline, Anna, Katarina, besteforeldre, Magnus og Anja) til Tønsberg og campa hos Elise et par netter, og var også så heldig å få møte andre Elise og Peter og Charlotte. Solborgfolk er opium…

Men jeg har faktisk hatt besøk også, hos meg, i Vikersund. Anna var hos meg i tre dager. Vi feira bursdagen til Ida med Martine og Marie, sykla Bergsjø rundt, strakk oss i sola, gikk tur, spiste jordbær, fant en øde odde hvor vi grilla og bada, gikk opp dokkaløypa og nakenbada i Valsdammen på toppen av Øståsen, hm… Idyll!

Jeg skal villig innrømme at disse perlene av noen byer i Vestfold er kule steder å oppholde seg i om sommeren. Men Vikersund med Tyrifjorden, skogsløyper, bortgjemte odder med furutrær, Bergsjø og vår egen veranda med hvite vegger som reflekterer solsteika og tak som holder oss tørre i det overraskende regnet når vi spiser reker, en stor hage med plomme- og epletrær vi kan spise is og prate i skyggen av… There’s no place like home!