Hårbånd, halloween, hippie og (h)kjendis
Halloween er en svær greie i USA. Det er kanskje ikke nyheter, men det kan nå bekreftes av meg. Hus og hager har vært fulle av spindelvev og gresskar i mange uker, og denne helgen er det 17. mai, julaften og bursdag på en gang! Jeg har vært en utvannet hippie, ispedd litt sigøyner og bohem, to kvelder på rad. På fredag var vi hjemme hos Tuva, Lily, Linn, Hanna og Julie før vi tok en svingom på byen, eller en sit-in for de (meg) som ikke er like glad i å danse til dårlig musikk. På lørdag var vi på Madam’s Organ som fortsatt, med sin korkete sjarm, er mitt favorittutested her i Washington. (I tillegg til The Dancing Crab. Legg merke til de herlige navnene!)
Enda gjenstår det største i morgen, på selve dagen. Tori og jeg har blitt spurt om å være med og hjelpe til med en fotoshoot med The Georgetowner, avisen vi har internship hos. M Street og Wisconsin i Georgetown stenges nemlig av for trafikk, og gatene fylles opp med fulle og utkledde mennesker i alle former og fasonger, sies det. Det er i dette nabolaget at filmen “The Exorsist” ble spilt inn, så stemningen burde være satt. Tori og jeg skal dukke opp som glade, norske turgåere (mest for å holde varmen i et stadig kaldere Washington).
Busboys and Poets
I dag trengte vi et avbrekk fra både sur vær og gal ståhei. Valget falt på den kombinerte bokhandelen, restauranten og baren, Busboys and Poets. Det var et godt valg! Etter en kjip tur i taxi (metrosystemet pusses opp hver helg) med en surmulende sjåfør kom Tori, Ingrid og jeg til dette utsøkte stedet for å bli. Vi grodde fast i stolene og koste oss med god mat, kaffe og skolearbeid i flere timer, og til slutt en sorbetdessert. Og jammen ble vi påspandert et stort stykke med sjokoladekake på deling, av en tilfeldig servitør:
- Servitør: Do you like chocolate?
- Kristin (ser forfjamset ned på sorbeten min og tenker at jeg ikke har så lyst på sjokoladesaus i dag): Hm, no thanks.
- Tori: Hæ??
- Ingrid: Du LIKER sjokolade, Kristin!
- Kristin: Hum, yes… Yes, I like chocolate!
- Servitøren setter et stort kakestykke på bordet og sier: Bacause you’re all so pretty.
SÅNN skal det gjøres.
Hårbåndet
På vei hjem fra Busboys and Poets fikk jeg et kompliment for hårbåndet mitt. Ja, det høres trivielt ut, men dette hårbåndet har virkelig vært en boost for selvtilliten. Det er helt magisk, rett og slett. Og etter hele sjokoladekakeafferen vil jeg påstå at hårbåndbemerkelsen satt prikken over i’en. Hva annet kan et magisk hårbånd få til å hende, tenker kanskje du? Et magisk hårbånd kan få en mer-enn-middelaldrende mann til å fri til deg på byen (noe av klientellet på Madam’s Organ trekker gjennomsnittsalderen oppover). Og det kan gi deg stjerne i boka hos en kjendis.
(H)kjendisen
På lørdag ble nemlig Tori og jeg sendt til Sprinkles Cupcakes i Georgetown, for å dekke et arrangement for The Georgetowner. Dette innebar Red Velvet cupcakes, skuespiller Kerry Washington (som jeg frem til fredag aldri hadde hørt om) og organisasjonen Americans for the Arts. Artikkel og bilder kommer i neste nummer av The Georgetowner, på tirsdag. Dette kan du finne på Georgetowner.com hvis du er interessert, ved å trykke på bildet av det nyeste nummeret. Og det viktigste, jeg siterer Kerry Washington: “I like your headband, it’s really cute!”
Og ellers
Forrige helg leide vi biler, motellrom og villa, og koste oss glugg i Shenandoah National Park og Massanutten i to dager. Så glugg at vi har rekrutert en dobbelt så stor gjeng som reiser tilbake helgen om to uker. Foruten bjørner og slanger kan Shenandoah by på vakker natur og fine turstier. Villaen i Massanutten har alt fra peis til spillrom. Vi gleder oss fælt til Shenandoah Revival Trip!
Skolen blir travlere og travlere. Vi har vært gjennom spot news story, news lead og news feature, og neste prosjekt er profile. Jeg prøver å komme i kontakt med en danser i The Washington Ballet for mitt portrettintervju. Samtidig som vi har innleveringer farter vi fortsatt rundt i byen for å møte mer og mindre spennende journalister og politikere. I morgen skal vi på lunsj på The National Press Club og høre Herman Cain, en av de som kjemper om den republikanske presidentnominasjonen, tale. Det mye omtalte research project vil jeg helst ikke snakke om. Ugh. Sånn går dagene!
Hasta la vista!
